De fleste av oss kjenner på frykt i ulike situasjoner. Frykt er på mange måter noe nyttig og positivt for mennesket da frykt kan hjelpe oss i utrygge situasjoner og korrigere oss under farlige forhold og i farlige situasjoner.  

Fryktreaksjoner forbereder kroppen vår på potensielt farlige situasjoner og mobiliserer våre sanser ved å skjerpe våre reaksjonsevner og vår alarmberedskap.  

Det er når den normale, sunne og hjelpsomme fryktfølelsen ikke lengre er knyttet til en definert fare, men går over i en irrasjonell overdrevet fryktrespons man definerer det som angst.  

Kroppen foretar en form for falsk mobilisering. En mobilisering som er lite hensiktsmessig i normalhverdagen når det ikke er en reell farlig situasjon. Følelsen av frykt oppleves å være reell, så vi må ikke underdrive angstens følelsesmessige opplevde smerte og frykt.  

Felles for mange som opplever angst, er opplevelsen av manglende kontroll. Kontrollaspektet kan knyttes til manglende oversikt, manglende trygghet, manglende tiltaksverktøy for å kunne fjerne seg eller handle annerledes i situasjoner som gir angst. 

Rent kroppslig, er det det autonome nervesystemet som aktiveres. Det er den delen av nervesystemet som handler automatisk, og som er vanskelig å overstyre. Adrenalinnivået i kroppen øker sammen med pulsen og blodtrykket. Kroppen forbereder seg på kamp eller flukt (fight- flight modus).  

Andre typiske fysiske reaksjoner som er forbundet med angst, er spenninger i muskulaturen, skjelvinger, svimmelhet, kvalme, endringer i kroppstemperatur, passivitet, hjertebank, prikkinger i armer og bein m.f. Det kan være veldig ubehagelig. Selv om dette regnes som normale kroppslige reaksjoner forbundet med angst, er de ikke særlig hensiktsmessige.  

De fysiologiske reaksjonene som utløses ved angst kan være med å generere, maskere og opprettholde angst, noe som kan gjøre hverdagen med angst veldig slitsom.  

Forskning på området diabetes og psykiske helse konkluderer med at mennesker med diabetes viser en signifikant hyppighet i forekomst av angstlidelser. Mennesker med diabetes har så mye som 20% høyere forekomst av angstlidelser eller betydelige angstsymptomer sammenlignet med ikke-diabetikere. Man kan dermed si at angst har en klar direktekorrelasjon til diabetes. Denne sammenhengen kan forklares ut ifra flere aspekter, blant annet den helhetlige stadige bekymringen og fokuset knyttet til tallregulering og konsekvenser knyttet til fortid, nåtid og fremtid. Dette betegnes og som diabetesstress.  

Følingsangst- en særegen form for angst 

Følingsangst, eller følingsengstelse, er et fenomen konkret knyttet til diabetes. Føling er en tilstand som i medisinske termer kalles hypoglykemi, og kjennetegnes ved lave blodsukkerverdier grunnet relativ eller absolutt overskudd av insulin kontra glukose.  

Vi deler vanligvis symptomer ved føling inn i to. Autonome symptomer som forårsakes av av aktivering av det autonome nervesystemet, og nervoglykopene symptomer som forårsakes av glukosemangel i hjernen. 

Symptomer man opplever ved føling kan være svette, hjertebank, skjelvinger, syns- og hørselsforstyrrelser, svimmelhet, vanskelig å orientere seg m. f.  

Det er viktig at man kjenner til sine egne følingsreaksjoner slik at man lettere kan kjenne dem igjen, hjelpe seg selv eller be om assistanse hvis man trenger det.  

Følingsangst bunner ofte i frykten for hva som kan skje om blodsukkeret blir veldig lavt, eller basert på tidligere, ofte dårlige eller ubehagelige erfaringer og opplevelser med lavt blodsukker. Denne følelsesmessige utryggheten knyttet til hypoglykemi er særegent for diabetes.  

Kroppslige signaler ved fallende og lavt blodsukker har mange likhetstrekk med de kroppslige signalene ved angst. Det kan derfor være vanskelig å skille de to følelsessignalene fra hverandre, og dermed skap en enda større frykt for angst og for føling, samtidig som denne frykten kan maskere faktiske hypoglykemiske signaler.  

Fenomenet følingsangst medfører en særegen form for utrygghet da de kroppslige signalene, både ifra det autonome nervesystemet og kroppens hormonsystem på opplevelsesplanet, både påvirker hverandre reelt og oppleves relativt likt som symptomer man opplever når man har angst.  

Signalene for varsling av fallende eller lavt blodsukker baserer seg på adrenerge symptomer fra sentralnervesystemet. Sammen med kroppslige signaler fra det autonome nervesystemet og hormonsystemet, gir kroppen følelsen av at lavt blodsukker og angst er samme fenomen.  

Konstant bekymring knyttet til redselen for lavt blodsukker skaper i tillegg mye stress. En kropp som er i krisehåndteringsmodus mer eller mindre hele tiden skaper igjen nye utfordringer. Ved stress utskiller kroppen stresshormoner som adrenalin og kortisol, som begge påvirker insulinbehov og blodsukkerverdier. En velfungerende kropp kompenserer kroppens utskillelse av adrenalin, kortisol og glukagon ved å motregulere i form av å produsere insulin. Det gjør ikke en diabeteskropp. Det kan derfor by på uregelmessige, og for noen, ukontrollerbare blodsukkerverdier.  

For ganske mange kan det bety en opplevd manglende kontroll over ens egen kropp og kroppens mekanismer, og gjør at man stoler mindre på sine kroppslige signaler. Den følelsesmessige utryggheten som kan oppstå kan virke truende og lammende, som igjen kan påvirke hvordan man håndterer og selvregulerer i situasjoner som krever handling.  

Man kan si at følingsangst er en psykosomatisk utrygghet hvor man i ulik grad mangler evnen til å identifisere de spesifikke signalene kroppen sender når blodsukkeret er fallende eller lavt. Den manglende evnen til å identifisere symptomer kan forklares med manglende kroppslige signaler direkte knyttet til diabetes, og den kan knyttes til angstproblematikk. Her er ikke den ene forklaringen nødvendigvis mer riktig enn den andre. Denne samstillingen av psykosomatisk art er vanlig å finne hos mange med diabetes.  

Kunnskapen knyttet til å kunne skille de kroppslige fenomenene fra hverandre er viktig, både for ens egen opplevelse av velvære, men og for å oppnå en god egenbehandling av ens diabetes. Usikkerhet og utrygghet kan for mange resulterer i det man kaller eksternalisering. Det vil si at man overfører noe fra ens indre ut til omverdenen, gir det indre en ytre og sansbar form. Det kan i diabetessammenheng f.eks være at man lar være å insulindosere eller lar være å forholde seg til ens blodsukkerverdier.  

Noen ganger trenger man psykologisk hjelp for å reetablere egen kroppslig trygghet og forståelse. Det kan i første omgang være lurt å sette ord på noe av dette hos din fastlege eller hos din diabetessykepleier.  

DiabetesGuard har alarmer laget for å skape trygghet i situasjoner hvor du føler deg utrygg.  Vekkerklokkealarmen, som du kan stole på varsler for deg hvis du ikke er i stand til å varsle selv, har hjulpet mange som er engstelige for at det skal skje noe gjennom natten.  

Treningsalarmen, som varsler hvis det skulle skje deg noe mens du er ute på tur eller trening er for mange en trygghet som gjør at man tør dra ut på lengre turer alene uten å være bekymret.  

Hjelpalarmen, som gir deg mulighet til å varsle dine pårørende eller SmartCares Alarmsentral om man skulle ha behov for en øyeblikkelig varsling.  

Det er i tillegg helsepersonell du kan benytte deg av hvis du ønsker å snakke med noen eller ønsker veiledning rundt din diabetes.