Diabetes og Ramadan

Muslimenes fastemåned, Ramadan er i gang. Denne måneden settes fattig og rik på samme nivå, og det er en tanke at fasten skal får frem følelsen av sult som fattige opplever. Dette kan by på noen ekstra utfordringer for deg med diabetes. Her er noen punkter du bør ta hensyn til hvis du skal faste.

Å ikke spise regelmessig kan by på problemer for personer med diabetes, fordi det øker sannsynligheten for store svingninger i blodsukkeret, og dermed øker faren for komplikasjoner. Både religiøse ledere, og medisinsk personell anser det som skadelig for personer med f.eks diabetes å gjennomføre fastingen. Det er verdt å merke seg at personer med diabetes har lovlig fritak under ramadan hvis det skulle by på for store problemer, og personer med dårlig regulert diabetes frarådes fra å faste. Man kan gjennomføre ramadan selv om man har diabetes, men det krever ekstra innsats og god planlegging. I tillegg bør du alltid diskutere dette med din fastlege.

Helsedirektoratets råd med pasienter med diabetes under ramadan:

• Dersom du bruker insulin (eller noen enkelte av tabletter regnet på type to diabetes) er det ekstra farlig å faste. Insulintilførsel for pasienter med type 1 diabetes, eller type to med insulinmangel er livsviktig. Mange med mangeåring diabetes, spesielt type to diabetes har også hjertesykdom/ høyt blodtrykk. Livsviktige medikamenter skal også brukes gjennom ramadan. Bruker du insulin bør du diskutere med din behandler hvorvidt og i hvilken grad insulinet skal reduseres. Ved å måle blodsukkeret hyppig bryter du ikke fasten, og du bør derfor måle blodsukkeret ekstra hyppig i fastemåneden.
• Trening: Du kan dersom du er frisk gjerne fortsette med fysisk aktivitet, men vær oppmerksom på at farene ved dehydrering. Trening øker også faren for hypoglycemi, snakk derfor med din behandler om hvordan du justerer din inulin i forhold til dette. (Kanskje det er lurt å ikke ta i for hardt?)
• Ernæring: Det er to hovedmåltider under ramadan. Frokost og middag. Mellom middag og frokost kan det være ok å spise litt frukt, nøtter og/ eller yoghurt.
• Frokost/suhur: Sett gjerne sammen frokostmåltidet av grove kornprodukter, magre meieriprodukter, frukt, bær, juice og pålegg. Mengden av de ulike matvarene må tilpasses alder, kroppsstørrelse, kjønn og aktivitetsnivå.
• Middag/iftar: Middagen er ofte hovedkilde til protein i kosten. Protein er kroppens byggesteiner. Spis gjerne fisk 2-4 ganger per uke, hvitt kjøtt (kylling/kalkun) 2-3 ganger per uke og begrens inntaket av rødt kjøtt til 1-2 ganger per uke. Bønner og linser er gode kilder til protein og kan brukes i stedet for, eller i tillegg til, fisk/kjøtt. Hvis bønner/linser spises sammen med ris, brød eller pasta, blir proteinkvaliteten fullverdig. Egg og nøtter er også gode kilder til protein.
• Vedr væskeinntak: Pasienter som ikke drikker på bortimot 20 timer (som fasteperioden varer) står i høy fare for dehydrering. Personer som har høyt blodsukker eller bruker vanndrivende medikamenter har gjerne hyppigere vannlatning enn andre. Dette sammen med ingen drikke, og varme øker faren for dehydrering.
• Du må avbryte fasten dersom:  du er insulinbruker og blodsukkeret blir lavere enn 4,0. Ellers kan det bli fare for liv og helse. Hvis du får symptomer på dehydrering anbefales det å kontakte din lege for å rådføre deg om du bør avbryte fasten.

Er det noen av våre diabetesvenner som gjennomfører fasten?

Vi i SmartCare ønsker muslimer i Norge en god Ramadan.